Arbeiderboligen "Bolin"

Den gamle arbeiderboligen på Klevfos er en viktig del av museet. To leiligheter står åpne slik de stort sett framsto på 1930- og 1950 tallet.

  • SJF-KI.00048.jpg

Tidligere var det forholdsvis vanlig å flytte hus for å sette dem opp et annet sted. Klevfosboligen ble flyttet fra Tofsrud i Løten til Klevfos i første halvdel av 1890 årene. På Tofsrud var det ekserserplass og vi antar at boligen var militærkaserne mens det sto på Tofsrud. Det kan nevnes at faren til Edvard Munch, Christian Munch, var ansatt i Løten som korpslege, og at han mest sannsynlig hadde kontor i denne bygningen på Tofsrud.

Antall leiligheter i Bolin har variert gjennom tidene. Til å begynne med var det 6 - 7 leiligheter her, de fleste besto av 1 rom og kjøkken, men minst en var med 2 rom og kjøkken. Grunnflaten varierte fra 23,5 m2 til ca 42,5 m2. På loftet var det to separate rom som ble leid ut etter behov, da gjerne til enslige papirsorterersker.

I Klevfosboligen foregikk oppvarming og matlaging ved hjelp av vedfyring fram til omkring 1955. Fra 1889 og framover var dette forhold som gjaldt de fleste her i landet. I alle leilighetene var det ovner fra Aadals Brug, vedkomfyrer og etasjeovner. Ovnene står fremdeles i de to leilighetene som er istandgjort i Boligen. Med muligheter for grønnsakdyrking, grisehold og lek og samvær utendørs, hadde de Klevfosansatte bedre boforhold her enn mange industriarbeidere i byene. Da fabrikken brant i 1909, ble de fleste arbeidsløse og mange reiste til byene for arbeid. En del kom tilbake etter noen år. En av dem som kom tilbake fra Kristiania og som vi har opplysninger om, så det som en økonomisk fordel at på Klevfos kunne de langt på veg være selvforsynt med kjøtt og grønnsaker. Dette var en av grunnene til at han søkte seg tilbake hit.

Utover på 1900-tallet ble imidlertid folks boforhold forbedret. Klevfosboligen fikk etter hvert innlagt strøm til belysning. Fra 1955 økte tilførselen av elektrisitet og flere av de som bodde her kunne gå til anskaffelse av magasinkomfyr. men fraværet av innlagt vann føltes naturlig nok som et større savn etter hvert som dette ble vanlig i privathusene. I Klevfosboligen ble det aldri lagt inn vann, og de fleste flyttet derfra så snart de fikk muligheten for et bedre og eget husvære. Men det bodde folk i Klevfosboligen så sent som til 1981.

Restaureringsarbeidet.

Klevfosboligen er en rappet tømmerbygning, mørtel er klint utpå tømmeret som tetningsmiddel. Den var i svært dårlig forfatning da restaureringsarbeidet startet i 1981. Huset bar tydelig preg av å ha vært bare delvis bebodd og mangelfullt vedlikeholdt de siste årene. Utvendig var det blant annet nødvendig å reparere rappingen, legge nytt tak, sette inn vindusglass og male hele huset. Bortsett fra mindre reparasjoner som f.eks utskifting av enkelte takbord, har det viktigste arbeidet innvendig vært å pusse og male rommene. Flere lag av gammel maling viste oss tidligere fargesetting på vegger, tak og gulv. Leilighetene har vi malt i de fargene som gjaldt for de tidsepokene vi vil belyse med boliginnredninger i huset.

Området rundt Klevfosboligen er ikke blitt bebygd i senere tid, slik at de tidligere beboernes utearealer står urørt. Alle uthusene utenom doene er revet. Tidligere var det flere grisehus og hønehus og 2 vedskjul. Her var også brønn og bryggepanner til klesvask.

Leilighetene.

I Klevfosboligen er det satt i stand to leiligheter i 2. etg. Når du kommer opp trappa til venstre finner du leiligheta fra 1930 tallet. Den består av 2 rom, som er kjøkken og stue. Stua er også soverom. Vi har vært så heldige at paret som bodde der far 1933 - 1939 har bistått oss i arbeidet med leiligheta på flere måter. Gjennom intervjuer har de beskrevet hvordan de hadde det her. Andre som bodde i huset samtidig har også bidratt med verdifulle opplysninger. De fleste møblene og en del annet utstyr i leiligheten er gaver fra ekteparet som bodde her og står der de hadde det i 30-årene. Over dobbeltsenga i stua ligger et hvitt hekleteppe som kona har heklet og hun har forsynt alle gardiner på stue og kjøkken med heklekanter. Det øvrige inventaret er gitt som gaver fra andre privatpersoner eller kjøpt hos lokale brukthandelere. Vi har holdt oss nøye til slike ting ekteparet har fortalt de hadde i leiligheten. Klevfos Industrimuseum er ikke bare istand til å presentere et bomiljø slik det opprinnelig var, men museet har også bygget opp en samling boligutstyr som vi kjenner opprinnelsen og anvendelsesområdene for.


  • 040505_arbeiderbolig_interior_6.tif
    1/4
  • 040505_arbeiderbolig_interior_4.tif
    2/4
  • 040505_arbeiderbolig_interior_5.tif
    3/4
  • 040505_arbeiderbolig_bord_2.jpg
    4/4

Opp trappa og rett fram, kommer vi inn i leiligheta fra 1950- tallet. Og her har det skjedd store ting, for det har kommet strøm. Vi kommer inn på et kjøkken med både komfyr og vaskemaskin. Men fremdeles mangler innlagt vann og det er heller ingen utslagsvask, så husmora må bære vannet både ut og inn. Det er imidlertid bedre skap- og benkeplass. I stua finner vi sofa og salongbord og radio på et fint radiobord. I denne leiligheta er det også eget soverom der vi finner dobbeltseng og egne senger til barna. Også her har vi hatt hjelp av ektepar som har bodd i denne leiligheta og som har fortalt hvordan de hadde det. Det har vært viktig informasjon for å få boligen så autentisk som mulig. 

  • 040505_arbeiderbolig_interior_3.jpg
    1/4
  • 040505_arbeiderbolig_bord.tif
    2/4
  • 040505_arbeiderbolig_vaskemaskin.tif
    3/4
  • 050318_radio.tif
    4/4