Kristian Berntsen

En presentasjon om helter og bautaer.

  • Kælkkjøreren
    Kristian Berntsen Foto Klevfos

Kristian Berntsen var en av hundrevis som tilbrakte mesteparten av livet sitt på Klevfos. Jobben han gjorde var usynlig – etter at gjenvunnet kaustisk soda var filtrert gjennom løs kalk, var jobben hans å samle kalken i filtreringskaret, måke den opp i en vagg og trille den ut. Vaggen så ut som ei gruvevogn, gikk på skinner og ble skjøvet med armer og kropp.

Dag etter dag – år etter år. Da han ble gammel nok ble han som alle andre pensjonert. Den siste dagen fikk han blomster i hånda, et klapp på skuldra og forsvant like stille ut som måten han hadde utført jobben sin på sålenge folk kunne huske.

Men jobben hans ble tilbake. Formannen tok tak i en tomtearbeider og satte ham inn i Filtreringshallen. Han arvet både spaden, raka og vaggen hans Kristian Berntsen. Men det viste seg fort at det ikke var nok. Det tok ikke lang tid før han kom tilbake til formannen. Saken var den at han rakk ikke å få ut kalken fort nok. ”Har du hørt slikt tull” sa formannen. ”Når en mann på 67 år klarte det må da du som bare er ungdommen klare det!”

Men etter mye om og men måtte formannen krype til korset –jobben var både komplisert og tung, og det trengtes to mann. Når det ble hektisk måtte de også ha ekstra hjelp. Med andre ord måtte det to og en halv mann til for å erstatte Kristian Berntsen!

I matpausene ble dette snart et tema. Sakte gikk det opp for de andre at arbeidet ingen hadde lagt merke til, faktisk var en bragd. En med sans for regning satte seg fore å finne ut hvor langt Kristian Berntsen hadde gått i løpet av sitt arbeidsliv. Med målebånd ble strekningen fra Filtreringshallen, langs skinnegangen over brua over Svartelva og til tipp-plassen på sørsida av elva målt, dager ble ganget med uker og år, og tilslutt kunne matematikeren bekjentgjøre resultatet: I løpet av sin tid på Klevfos hadde Kristian Berntsen skjøvet vaggen en distanse som tilsvarte en runde rundt ekvator. Og en tur tilbake rundt jorda med tom vogn!


  • 01318.JPG
    1/2
    Vaggen hass Kristian
  • 01323.JPG
    2/2
    Kummene og "spaden" hass Kristian.

For Kristian var det noe av et eventyr å oppleve at hans gamle arbeidsplass ble tatt vare på som industrimuseum. Han ga sjøl uttrykk for at åpningsdagen var en av de store stunder i hans liv. Dette ble siste gangen han kom hit. Kristian Berntsen døde 10. september 1986 - 87 år gammel.

På Klevfos har vi ingen bauta over papirarbeideren, cellulosekokeren eller sodabrenneren. Det har vært mange av dem. Og det har vært flere Kristian Berntsen også. På Youngstorget i Oslo står det en arbeider med slegga kjekt over skulderen – men det er ingen som kjenner ham! Men vi kjenner mange andre, altfor mange til at hver kan få en bauta. Bautaene og statuene er forbeholdt de kjente heltene: Roald Amundsen, Nansen, Hjallis og alle de andre vi beundrer og som har brakt oss ære.

På Klevfos har vi sangen og historia om Kristian Berntsen.Til ære til, og i takknemlighet til alle de som brukte opp livet sitt som industriarbeidere.


Sangen om kælkkjøreren.

 Nansen gikk på ski over Grønland,

Amundsen nådde polen i sør.

Helter fra historieboka,

dom vi nevne hvis noen spør.

Så glømme vi kænskje de mange,

de navnløse slitera's hær,

Som trassig og stilt bygde lændet.

Det finnes tusen helter der.

Hæn Kristian Berntsen trilte vaggen over ælva

og bygde seg en sydpol ta kælk.

Hæn måkte og skauv,

det vart haug etter haug.

Når’n kom tebarsatt

tok ingen imot’n

i flosshatt og skælk.

 

Hjallis med kransen om halsen,

Kupper’n med olympiske gull.

Bilder ifra gamle triumfer.

Den minneboka er full.

Så glømme vi kænskje de mange

som sloss imot strevet og vænt.

Dom og kjempe ‘fell før lændet.

Dom ga øss poeng, itte sænt?

Hæn Kristian Berntsen trilte vaggen over ælva

- der tok hæn sine mesterskap.

I ei klasse for seg

- hæn var stærk, hæn var brei.

Han kom tebarsatt,

i den tomme vaggen –

der bar’n sine tap.

 

Slik drømme vi om Askeladden

i gamle og nye eventyr.

Hæn som stakk av med prinsessa

- dom som mot stjerne-himmelen flyr.

Så glømme vi kænskje de mange

som høldt seg på plassen dom var.

Rundt om i hele kongeriket,

men sjelden i kongens gard.

Hæn Kristian Berntsen trilte vaggen over ælva

på vegen mot berget det grå.

Det var tungt og trått,

men det endte godt.

At’n kom telbarsatt

med den tomme vaggen,

er et eventyr òg!


Tekst og melodi: Tor Karseth