Oppfinnelsen av papirmaskina

Det var et stort skritt framover da papirmaskina kunne ta over papirproduksjon. Fram til begynnelsen av 1800 - tallet stod folk og produserte papir for hånd.

  • 050419_papirmaking_historisk.tif
    1/1


Selv om muligens andre hadde forsøkt tidligere, ble den første brukbare papirmaskina oppfunnet av franskmannen Nicolas-Louis Robèrtsom var født i Paris i desember 1761. I 1782 fikk han jobb som korrekturleser ved Pierre-Francois Didots trykkeri i Paris. Familien Didot eide også ei papirmølle som sønnen Lèger drev. I 1793 ble Robèrt ansatt som formann ved Lèger Didots papirmølle, som produserte papir for pengesedler og verdipapirer.

Formannsjobben var slett ingen ønskejobb. Streiker og opprør hørte med til dagens orden, noe som gjorde arbeidsforholdene uholdbare.Det var nettopp dette som satte Robèrt på tanken om at det kanskje ville vært bedre med en maskin som kunne produsere papir, i stedet for en mengde opprørske arbeidsfolk som han skulle være formann for.

Robèrt gikk altså i gang med eksperimenter og ble oppmuntret av sin arbeidsgiver, som innså at en maskin som laget papir ville være svært bra for hans bedrift. Det var et tidkrevende og vanskelig arbeid. Etter fem års arbeide med mange skuffelser og tilbakeslag, fikk Robèrt istand en ganske liten maskin som kunne produsere en våt papirbane som ble rullet opp i enden av maskinen, etter at det overflødige vannet var fjernet og banen var blitt presset.

Robèrt søkte patent på sin papirmaskin hos det franske Innenriksdepartementet den 9. september 1798. Av patentsøknaden fremgår det at Robèrt var ubemidlet og derfor ikke hadde noen mulighet til å betale gebyr for et 15-års patent. Men ministeren var interessert i å hjelpe Robèrt og han sendte en person fra Konservatoriet for Kunst og Håndverk for å se på maskinen.Den 4. desember 1978 skrev Innenriksministeren et brev til Robèrt som oversatt vil lyde omtrent slik:

Borger!

Jeg er i den behagelige situasjon at jeg kan informere Dem om at jeg har gitt Statskassereren ordre om å utbetale Dem 3.000 francs som anerkjennelse fra den franske Staten.

For 1.562 franc var nå Robèrt i stand til å søke om patent, og den 19. januar 1799 ble patentet innvilget under patentnr. 329.

Didot forsøkte nå å få Robèrt til å selge eller leie bort patentet. Etter en del fram og tilbake gikk Robèrt med på dette, men Didot gjorde aldri skikkelig opp for seg. Han anså at han hadde rett til en del av pengesummen Robèrt hadde mottatt fra Staten, ettersom Robèrt hadde eksperimentert i arbeidstiden. Enden på visa ble at Didot rett og slett stjal både patentet og maskinen.

Med hjelp av sin svoger, engelskmannen John Gamble, fikk Didot brakt maskinen over til England. I London kom de i forbindelse med brødrene Fourdrinier som hadde gjort det stort innen papirbransjen, de var meget velstående og eide tre papirmøller. Med utgangspunkt i Robèrts maskin, ble en ny og forbedret modell satt i drift i 1803. Det gikk enda fire år før brødrene Fourdrinier og John Gamble tok ut patent på en ny maskin som hadde mange finesser. Dagens maskiner er bygd på samme prinsippet og de kalles derfor ofte for Fourdrinier-maskiner.

Hvor Robèrts papirmaskin til slutt tok veien er det ingen som vet, men en replika av maskinen finner på Deutches Museum i Mûnchen. Den 8.august 1828 døde Nicolas-Louis Robèrt i Vernouillet noen mil vest for Paris. Det heter at han døde i ytterste fattigdom og at dødsårsaken var sorg og motgang. I nærheten av hans gravsted finnes et stort minnesmerke over ham, som ble reist i 1912 og ble bekostet av kommunen. Minnesmerket ble pyntet på i 1948 med midler fra den franske papirindustrien.

  • Papirmaskina
    1/1
    Tørkepartiet på papirmaskina