Sommersesongen 2024 er vi så heldige å har en kunstinstallasjon i munch-senteret. Kunstneren Moica Westvold har jobbet med Munch som inspirasjon og hun skriver dette om installasjonen:
«…da vi sto mot hverandre
Og dine øyne så inn i mine øyne
da følte jeg det som om usynlige tråder
gikk fra dine øyne inn i mine øyne
og bandt oss sammen…»
(Fra Kunskabens træ på godt og ondt)
Insisterende
-En samtale med Munchs selvportrett fra 1895.
For nesten 130 år siden stod Edvard Munch og tegnet dette selvportrettet med litostift, tusj og ulike
skraperedskaper. Inne i dette lille rommet henger det nå og binder oss sammen med sine usynlige tråder.
Hva skjer hvis jeg utforsker og abstraherer de følelsesinntrykkene Munch selvportrett gir meg?
Kommer jeg nærmere følelsen ved å la det gå i oppløsning?
Ved å gå tett på og forbi maskene han ofte beskrev i tekstene sine?
Det intense blikket i Munchs selvportretter kan framstå som en slags arroganse, men kanskje var han bare redd
for å forsvinne, som så mange av oss?
Er selfiene et forsøk på å bli bevart for fremtiden? Å ikke bli borte i all støyen?
For dette bildet er en følelse.
Dette er språket mitt. Insisterende.
Men dette er også bare papir og maling.
Jeg skraper og legger utallige lag på den robuste pappen.
Palettkniven både avdekker og tildekker.
I dette rommet er forsøket fryst på ett sted i prosessen,
men hos deg som betrakter fortsetter kanskje «samtalen»?
Denne miniatyr-installasjonen består av tekster, tegninger, malerier og lyd som utforsker dette.
- 1/1
