Høsten 2020 ønsket Riksantikvaren en vurdering av Klevfos og om anlegget lot seg bevare på lang sikt og være et egnet fredningsobjekt. Bekymringen var i stor grad knyttet til murverkets tilstand. Og særlig fabrikkbygningen består jo for det meste av tegl og mur. I samråd med Riksantikvaren opprettet vi Kunnskapsprosjektet og inngikk et samarbeid med fagfolk fra Fabrica kulturminnetjenester. Vi gikk systematisk til verks for å få oversikt over skadeutviklingen, særlig hvilke tiltak som måtte til for å bremse nedbrytningen av murverk og utsatte deler av anlegget, og i hvilken rekkefølge bør tiltakene utføres.

Totalprosjektet ble inndelt i seks delprosjekter: murverksnedbrytning, forurenset grunn, bygningsstabilitet, bygningstilstand, dokumentasjon og kulturminnefaglig verdsetting.

Arbeidet ble avsluttet med en omfattende hovedrapport mot slutten av 2021. I tillegg ble det levert egne rapporter for delprosjektene Murverksnedbrytning og Vurdering av helhetlig tilstand.

Vi har brukt rapportene som styringsverktøy og har de siste årene lagt ned en betydelig innsats for å sette Klevfos i stand.

Gledelig nok har Riksantikvaren vurdert resultatet som så vellykket at vi har mottatt varsel om fredning av Klevfos, med de muligheter og forpliktelser det medfører.

Les rapportene her:

• Fabrica_Sluttrapport_Kunnskapsprosjektet_30.11.21.pdf
• Fabrica_DP1-fagrapport-forvitring-bevaring_Kunnskapsprosjektet_30.11.21.pdf
• Fabrica_DP4-fagrapport-tilstand-Kunnskapsprosjektet_30.11.21.pdf

Metodisk tilnærming

Kunnskapsprosjektet og våre håndverkere har etablert en metodisk tilnærming for bygningsvern som brukes for å sette Klevfos i stand. Kort oppsummert så undersøkes først tilstanden til alle bygningens deler, som for eksempel fundament, gulv og tak. For de bygningsdelene som er i dårlig stand leter man etter skadens årsak og konsekvenser av skadene over tid. Om konsekvensanalysen påviser risiko for mer skade på bygningen settes sikringstiltak inn. Når årsaken til skaden er funnet, må den fjernes. Deretter må skadene repareres. Målet når man reparerer er å bevare så mye som mulig av det opprinnelige, eller autentiske, materialet. Her på Klevfos gjelder det alt som stammer fra fabrikktiden, enten det er fra 1912 eller 1972.

Håndverkerne på Klevfos vil helst bevare. For eksempel ved å oppdage og reparere hullet i taket før det oppstår råteskade. Dernest heller reparere enn å erstatte med nytt. Om noe er så ødelagt at det må erstattes, lages den nye delen som en kopi av den historiske. Både materialvalg og måten arbeidet utføres på er tuftet på et ønske om å bevare historisk håndverkskunnskap. Begrepet reversibilitet bør nevnes. Det handler om at endringer og nye tilføyelser skal gjøres på en slik måte at de skal kunne fjernes uten å sette spor.

Den metodiske tilnærmingen forklares godt på bakgrunn av hvordan undersøkelsen av Luthuset førte til hvordan en rekke prosjekter oppstod og måtte koordineres og løses i rekkefølge. Denne serien prosjekter kan kalles grunnstammen for istandsettingen av Klevfos.

Å produsere cellulose som kunne bli godt Klevfos-papir var en komplisert prosess. Kjemikaliene som ble brukt til å bryte ned fibrene i trevirket under kokingen var så kostbare at det lønnet seg å gjenvinne stoffene for å gjenbruke dem, og det ble gjort i Sodahuset. De to sodaovnene var kjernen i gjenvinningsanlegget. I Mikseriet ble sodaen

omdannes til kaustisk soda ved å tilsette kalk, og ble kalt «hvitlut». Denne vesken ble i Luthuset tappet gjennom et sandfilter og over til lagertanker og var nå klar til ny bruk.

Luthuset har i mange år stått til forfalls. I 2021 ble et stort kompleks av problemer synlig og flere tiltak måtte settes i gang. Rekkefølgen på tiltakene ble viktig.

De følgende kulepunktene oppsummerer istandsettingen av den delen av fabrikken som luthuset og sodahuset er en del av – en jobb vi ikke er helt ferdige med.

For de som ønsker å se nærmere på håndverkernes prosjektrapporter, så er det bare å klikke på lenkene. Rapportene var i utgangspunktet ikke skrevet for publisering eller bli lest av utenforstående, men for den interesserte er dette godt stoff.

Dette er tiltakene som utgjør det store løftet:

Store skader på sør- og vestvegg ble registrert, samt skader på fundamentene til lutkarene. Et av fundamentene hadde brutt helt sammen og lutkarene var på vei til å rase, med fare for flere store følgeskader.

• Årsakene var salt som ble fraktet inn i murverket gjennom saltholdige masser i kontakt med murverket. Mangelfull drenering førte til at vann rant gjennom denne delen av bygget.
• Første tiltak ble sikring av lutkarene ved hjelp av en stålkonstruksjon for å hindre lutkarene fra å rase ned og ta med seg gulv og andre lutkar, og for sikre at arbeid kunne utføres under lutkarene.
• Neste steg ble å drenere for å stanse tilførselen av vann. Murverket var utsatt for betydelig nedbryting på grunn av saltforvitring, som følge av forurensing fra kjemikalierester etter produksjonstiden. Nedbrytningen ødela teglstein, mørtelfuger og betong – og vann som møter forurensede masser var hovedfienden.
• Deretter fjerne forurensede masser, noe som avdekket store skader på sør- og vestvegg samt fundamentene til mikseritankene.
• Neste tiltak ble å reparere sør- og vestvegg.
• Så ble det anlagt en sikringskonstruksjon under mikseritankene.
• Deretter reparasjon av fundamenter under silkar.
• Til sist utbedre skader på luthusets gulvkonstruksjon (prosjekt i 2026).

Les og lær mer om hva som er gjort her: Sluttrapport skrives januar 2027.

• 2022-2024 sluttrapport dreneringsarbeider på fabrikkens nordside.pdf
• 2025 Sluttrapport lutkarfundamenter.pdf
• 2022-24 Sluttrapport sanering av forurensede masser i fabrikken.pdf
• 2021 Sluttrapport sikringskonstruksjon for silkar.pdf
• Klevfos industrimuseum.pdf
• 2025 Sluttrapport murverkstabilisering.pdf
• 2023 Sikringskonstruksjon mikseritanker.pdf

Klevfosdammen og demninga sier mye om hvorfor gründerne Helge Væringsaasen, Otto Andersén og Søren Sørensen satset på ny cellulosefabrikk på Aadalsbrug i 1888. Svartelva kunne føre tømmer og gi vasskraft som fikk remmer og maskiner til å gå.

Opp gjennom tida har folk kommet til dammen for å vaske klær, bade, eller gå tur. På andre sida av brua ligger Stange.

I samarbeid med Forsvarsbygg ble det gjennomført en overordnet tilstandsanalyse av Klevfosdammen i 2023. Den konkluderte med at den tørrmurte dam-kroppen hovedsakelig er i god stand, men at det er større skader i bygningsdeler som frontplate, kanalvegg, damgulv, tømmerkister, gangbruer og delvis manøvreringsanordninger. Rapporten mente det hastet med å hente ut mest mulig informasjon som ligger lagret i damkonstruksjonen og i rester av ulike bygningsdeler før de blir ytterligere skadet.

Klevfos dokumenterte deretter dammens konstruksjon og endringshistorie, basert på historiske foto og fysiske funn. Dokumentet brukes som grunnlag for vedlikehold, reparasjoner og rekonstruksjon av tapte bygningsdeler.

I dag arbeider vi langs to spor for å skape nytt liv i området: først skal vi rehabilitere demninga og brua slik den var i 1976 når Klevfos ble lagt ned, og deretter bruke vannet som går gjennom kanalen og vasshuset til å produsere egen elektrisk strøm. Håndverkerne på Klevfos er godt i gang med rehabiliteringa.

• Les mer her

I produksjonstida ble det ledet vann fra demninga gjennom kanalen til Vasshuset. Inn til Vasshuset måtte vannet gjennom ei rist som skulle stoppe kvist og kvas fra å bli med inn i røret som førte vannet ned mot de to turbinene inne i fabrikken. Det var viktig å rydde

unna alt som samlet seg i rista, og om vinteren måtte det holdes isfritt. I lange perioder måtte noen også være nattevakt for å hogge unna isen. Fra Vasshuset ble vannet sluppet ned mot to turbiner inne i fabrikken. Krafta som ble skapt drev mange av maskinene ved hjelp av remmer og hjul.

Våren 2023 dukket det opp et lite synkehull foran døra til Vasshuset, et tegn på at det kunne foregå undervasking langs grunnmuren til bygget. Utover sommeren og spesielt ut på senhøsten dukket det opp flere synkehull. Utvasking av masse under kulverten og husets grunnmur kan gi betydelige setningsskader med fare for kollaps i fundamenter og konstruksjoner.

På bakgrunn av en analyse av forholdene har vi i løpet av 2025 lagt ned en stor innsats og reparert de mest kritiske skadene.

• Les mer her

Allerede i oppstartsåret 1888 besluttet direksjonen for Klevfos Cellulosefabrik i møte 1. desember å kjøpe en «…paa Tofsrud staaende bygning…» for å huse arbeidere. Sannsynligvis fungerte bygget da som militærkaserne på Tofsrudmoen. Prisen var kroner 1500,-

Ganske nøyaktig to år senere viser folketellinga fra 1891 at det bodde til sammen 14 Klevfos-ansatte i Boli’n, 12 menn og to kvinner. 6 av mennene hadde kone og barn, de øvrige 8 var ugifte enslig- eller familielosjerende. Her var det trangt om plassen.

Bygget tjente som bolig for ansatte ved Klevfos Cellulose- og Papirfabrik i nærmere 85 år. I to leiligheter i Boli’n forteller museet om hvordan folk bodde og innrettet seg til daglig i 1930- og 1950-årene. Den første etasjen brukes mest som kunstgalleri, mindre konserter og sammenkomster.

I 2026 er det to tiltak vi vil gjennomføre: å reparere fasaden, der leirerappen (det ytre dekket) har falt av i større områder, og utbedre pågående råteskader i yttervegger og gulvkonstruksjoner.

Leirerapping er etter tradisjonen at man lagde en grøt av rimelige og tilgjengelige materialer som for eksempel jord, leire, kalk og gips og kastet dette på tømmerveggen og ellers arbeidet massen godt inn i fordypninger og sprekker. Gjerne etter å ha hugget eller skåret i treverket for bedre heft, eller feste. Utenpå dette grove laget blir veggen pålagt et finere pusslag med kalk som bindemiddel.

Mureren på Klevfos har blant annet analysert den opprinnelige leirerappen på Boli’n, som er fra slutten av 1800-tallet, og funnet ut at man i senere tid ikke har brukt like gode materialer og metoder.

• Les mer her

Utgangspunktet i alt bygningsvern er å gjøre så lite som mulig og når en må erstatte noe, skifte ut likt mot likt. For Klevfos er det fabrikktiden som er verneverdig, i praksis slik fabrikken så ut ved nedleggelsen i 1976.

I 2025 gjennomgikk vi statusen på de mange vinduene på Klevfos. Konklusjonen ble at manglende vedlikehold har ført til at mye av malingen og vinduskitten har forvitret vekk på fabrikkens trevinduer. Det har ført til at vindusruter har falt ut og lav og mose har etablert seg på råtepåvirka overflater. Kort sagt hastet det med vedlikehold for å berge det som er igjen av vinduene.

Fabrikken på Klevfos har to hovedtyper av vinduer, trevinduer fra ombyggingen av Sodahuset i 1956 og støpejernsvinduer fra byggeåret 1888 og fra gjenoppbyggingen etter brannen i 1910.

Trevinduene i sodahuset er alle 14 av likt format med 6 ruter i en øvre ramme og 9 ruter i nedre ramme. Vinduene har enkelt glass.

Støpejernsvinduene forekommer i en rekke formater, nærmere bestemt 17. De fleste vinduene er likevel ensartet av type og har buet overstykke og 3 ruter i bredden, mens antall ruter i høyden varierer fra 2 til 8.

• Notat om prinsipper for vindusvedlikehold Klevfos.pdf
• 2024 Tilstandsvurdering-prosjektbeskrivelse for vinduene i fabrikkbygningen på Klevfos.pdf

I gjenvinningsprosessen for kokeluten på Klevfos ble det brukt store mengder kalk. Etter prosessen endte kalken opp som avfall. Kalken ble trilla ut med handmakt i en vagg. Store områder ble fylt opp. Kalken ble trillet ut av fabrikken for hånd og fylt i en stor tipp på vestsiden av fabrikken. Kristian Berntsen, som har sin egen sang i «Arbesdaer», hadde jobben med å trille kalk i over 30 år. Etter en del år var det ikke plass til mere kalk på tomta og ei bru for trallebana ble bygget over elva og deponering av kalken fortsatte der.

De store kalkhaugene var godt synlige i terrenget og gav et synlig bilde på den store og langvarige aktiviteten i fabrikken. Kalkhaugene på Klevfos er på en måte et symbol for arbeidet som er nedlagt, på samme måte som slagghaugene på Røros.

I dag, 50 år etter fabrikknedleggelsen, er kalkhaugene tildekket av vegetasjon i form av busker, gress og torv. I 2025 tok vi fatt og hentet frem historien og haugene.

• Les mer her