Den vesle tranlampa

Denne lampen er, så vidt vi vet, den eneste som har overlevd av alle de som var i bruk på Klevfos den gang, og det var mange! De var den vesentligste lyskilden ved fabrikken til å begynne med, og da særlig inne i husene, for ute var de nærmest ubrukbare. Lampene var av støpejern, omtrent 12 cm i diameter, og gav plass for 3 dl olje. I «tuten» bruktes ei veke som hang et par cm utenfor. Til å begynne med bruktes tran, men senere ble petroleum anvendt. Når veken tentes, hadde man en svakt lysende flamme som hadde lett for å sote, og som sotet enda sterkere om den ble utsatt for trekk. Og trekk var det mer enn nok av i disse gamle fabrikkbygningene. Bar man lampen med seg, måtte man gå sakte og forsiktig, ellers tok sotingen overhånd.

Da det bruktes tran som brennstoff, måtte det sørges for at det var rikelig med olje på lampen, da det tykke fettet måtte ha kort veg til flammen for å rekke fram, ellers sloknet den. Da det ble mer alminnelig å bruke petroleum, fungerte lampen bedre og den gav også noe mere lys. Denne skrale belysningen ble brukt på alle plassene i fabrikken, og det beskjedne, blafrende lyset de ga i de mørke rommene, var det eneste som var til rådighet i svarte kvelder og lange vinternetter. I dette lyset skulle maskiner og utstyr betjenes, reparasjoner måtte utføres og ellers alt som krevdes av pass for at driften skulle gå døgnet rundt hele uken til ende. At det ikke skjedde flere arbeidsulykker enn det gjorde når arbeiderne måtte ferdes gjennom et virvar av aksler, hjul og drivremmer i dette lyset, som omtrent svarte til lyset fra en fyrstikk, må vel skyldes at folkene var lommekjente i hver krok og at de vennet seg til forholdene. Små uhell var det mange av, men dette skyldes ikke bare de svake lyskildene som ble brukt, men også de mørke omgivelsene med brune vegger og tak, og ikke minst de svarte jordgulvene som slukte det skimmer av lys som lampene gav.

For å holde alle disse lampene i orden til kvelden og natta kom, var det ordnet med egen avdeling hvor det var lager av olje og lignende som trengtes til vedlikeholdet. Og en mann var pålagt å klargjøre lampene hver dag.

I 1911 gjorde elektrisiteten sitt inntog på Klevfos med bedre og rensligere lys, men de gamle oljelampene ble mye brukt helt fram til brannen i 1909.  Men i enkelte tilfeller ble lampene også benyttet opp mot første verdenskrig, om det falt seg slik at arbeid skulle utføres i en bortgjemt krok som ikke hadde strømtilførsel.

Hvor disse lampene er laget kjenner vi ikke helt til, og det eksemplaret som er bevart har ingen synlig opplysning om dette. Men det kan jo tenkes at den er laget i jernstøperiet på A/S Aadalsbrug. Den er som nevnt i støpejern, og vi vet at denne bedriften ved siden av ovner og større maskingods, produserte små, nyttige bruksgjenstander, det meste i støpejern.

Denne enslige lampen på bildet sto rusten og upåaktet i en våt vinduspost i mange år. Den forsvant så derfra, men ble oppdaget mange år senere farlig nær en skraphaug. Heldigvis ble den tatt godt vare på, for man forsto at dette var et minne fra den tiden Klevfos ble anlagt, og derfor en ting som ikke burde gå tapt for ettertiden.