Hopp til hovedinnhold

Industristien

Mellom Fløta, der Aadals Brug lå, og Klevfos, er det laget en sti med informasjonstavler langs Svartelva. Følger du stien vil du se rester av industrien som lå her. For tiden er stien uframkommelig på østsida av elva, pga flomskader, men stien fra Klevfos og opp til Fløta på vestsida, er grei å gå.

Mellom Fløta, hvor Aadals Brug lå, og Klevfos, er det laget en sti langs Svartelva. Fra gammelt av ble elva brukt til fløting og den gav kraft til mer enn 20 møller, sager og stamper på strekningen fra Rokosjøen ned til Åkersvika ved Mjøsa. Fallet på denne strekningen er 92 m. Industristien går fra Klevfos, på sørsida av elva opp til Fløta og ruinene av Aadals Brug, og ned igjen på nordsida av elva. Følger du stien vil du se restene av industrien som lå her.


Rundt 1900 var Ådalsbruk et av de viktigste industristedene i Sør-Norge. Svartelva renner ned gjennom Ådalen med et fall på 30 m over en  strekning på 1,5 km. Spiren til industrieventyret ved Svartelva var ei beskjeden ljåsmie som ble reist ved kvernbruket Finstadhuset rundt 1830. Fra denne utviklet en av Norges første industribedrifter seg, Aadals Brug Mekaniske Verksted og Jernstøberi. Bedriften vokste opp og utviklet seg her ved Svartelva fra 1842 til den brant i 1928. Aadals Brug lå langt fremme i teknisk utvikling, og de produserte alt fra vaffeljern, vannturbiner og jordbruksmaskiner til jernbanevogner.

Ved Aalsvoll (lille Aadalen), et gammelt kvernhus på nordsiden av elva, ble det reist en spikerfabrikk. I 1895 ble det en sykkelfabrikk her, Aalsvoll Cyclefabrik. Dette var den første norske sykkelfabrikken, og de produserte en sykkel som het «Norge». Fabrikken ble lagt ned etter noen år, og Aalsvoll ble da stasjon for elektrisk kraft.

1888 ble Klevfos Cellulose & Papirfabrikk bygget ved kvernbruket Gammelhuset litt lenger ned i elva. Fabrikken brant i 1909, ble bygget opp igjen og produksjonen startet igjen i 1911. Klevfos ble nedlagt i 1976. Råstoffet til papiret på Klevfos var tømmer. Overfor fabrikken, på andre sida av elva, lå et stort tømmeropplag mellom Klevfosdammen og fabrikken. Fortsatt ser vi den opparbeidede tømmerveien og spor etter tømmeropplaget. Fra informasjonstavla her, kan du følge veien som er bygd opp med gråsteinsmurer nedover langs elva. Du kan også se det store området som ble grøftet og steinsatt for å bygge opp tømmerlunnene.

  • Flyfoto av fabrikkområdet til Klevfos, Bildet er tatt i 1967. Viser at det fremdeles er aktivitet på området
    1/1
    Fabrikken 1967

Grunnlaget for begge fabrikkene var Svartelva. Produksjonen begge steder foregikk ved hjelp av vannturbiner. Vannet ble ledet inn og ut av fabrikkene gjennom kanaler og turbinrør. Svartelva har veldig ujevn vannføring,med stor flom på forsommeren, mens den er svært lav på høst og vinter. I perioder var det ikke nok vann til å drive turbinene i de to fabrikkene. For å magasinere vann, ble Klevfosdammen bygget. Fra den ble vannet ført inn i fabrikken gjennom inntakskanelen.

  • Klefos sett på avstand. I forgrunnen er det en dam i elva med en demning og en bro.
    1/1
    Svartelva ble også brukt til fløting, og dammen var noen ganger full av tømmer.

Klevfosdammen fungerte også som vaskeplass for husmødrene i arbeiderboligen og som badeplass for stedets befolkning.

Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1