- 1/1
Helge Væringsaasen
Helge Væringsaasen ble født i Elverum 8. oktober 1836 som eneste barn av Peder og Inger Wæringsaasen. Peder var bonde, en berømt skogspekulant og forretningsmann, og han ble etter hvert en stor skogeier. Han var også en dyktig regnskapsfører. I 1842 kjøpte han sammen med tre bekjente Aadalens Ljaa- og Spigerfabrik ved Svartelva i Løten. Dette kom til å bli et industrieventyr midt ute på landsbygda, og det ble grunnstammen i Aadalsbrug Jernstøberi og Mekaniske Verksted.
Helge vokste opp på Korsbakken i Elverum. Peder var en driftig leder, og han tok tidlig sønnen med i virksomheten. Etter hvert lot han Helge overta flere og flere verv, han ble involvert i diverse skogbruksforetak, og ble også etter hvert revisor for Folldal Værk. Helge viste både gode, sosiale holdninger og kunnskaper, og at han var til å stole på.
I 1866 ble han bedriftsleder på Aadalsbrug. Bedriften var i mange år et av Helge Væringsaasens hjertebarn. Han tok ofte sekken på ryggen og gikk – til fots – de vel to milene fra Korsbakken til Ådalsbruk for å følge med på det daglige livet på Bruget. Det hendte også at han – etter en bytur til Kristiania– gikk av toget på Løken stasjon og overnattet på Bruget, for om morgenen å hilse på arbeiderne når de kom på jobb. Han hadde både kontor og soverom stående i alle år.
Her var det nå skapt et levedyktig industrimiljø, det var bygd opp en solid bedrift med de ringvirkninger det hadde for lokalsamfunnet og hele distriktet. Da det startet var det 3 bygninger på Bruget, på 1890–tallet var det 45 ! For kreative folk var det nærliggende å tenke videre. Man hadde Svartelva med relativt god vannføring og man hadde råvarer like utenfor døra og i et stort omland, og Væringsaasen hadde industrierfaring både fra Sverige og Finland. Treforedling ble stikkordet.
Her lå kanskje forholdene til rette for en treforedlingsfabrikk på Aadals brug? De hadde jo allerede en fabrikk som kunne produsere maskiner og nødvendig utstyr til den nye fabrikken. Væringsaasen kjente en ingeniør som het Søren Sørensen, og dermed var de i gang. Lederne på Aadals Brug hadde fulgt med på det som skjedde. Prosessene fra tremasse via cellulose til papir var kommet godt i gang og barnesykdommene for det meste unnagjort. Dermed tok Helge Væringsaasen initiativet, sammen med Gunder Sætersmoen, Søren Sørensen og Tollef Kilde, til å bygge en ny fabrikk på Aadalsbrug. De inviterte til aksjetegning og konstituerende generalforsamling 22. mai 1888 på Victoria Hotell i Hamar. Møtet vedtok å bygge «en Natron-Cellulosefabrik paa Thingstads Eiendom Engeloug i Løiten», og navnet skulle være Klevfos Cellulosefabrik.
En svensk ingeniør, Otto Andresèn, ble hentet fra Ranheim Cellulosefabrikk i Trøndelag og ansatt som bestyrer. Mot slutten av 1888 sto fabrikken ferdig til prøvedrift. Etterhvert var det også lovende prøvedrift på papirproduksjon, og allerede i 1892 var den produksjonen i gang. De første årene var tøffe økonomisk, men Helge Væaringsaasen trådte til i de fleste krisesituasjoner og fikk ordnet nye lån til bedriften. Han viste mye omsorg for Klevfos, og han satte spor etter seg både blant ledelsen og de ansatte. Han var en uvanlig fabrikkeier og tenkte mye på at fabrikkarbeiderne skulle ha det bra. De satte stor pris på han og det gjorde også ledelsen på kontoret. Utover i 90-åra trakk Væringsaasen seg mer og mer ut av den daglige driften, men aksjene sine tok han godt vare på så lenge han levde.
Etter århundreskiftet hadde Helge Væringsaasen ved flere anledninger klaget over svimmelhet, og han måtte flere ganger avbryte reiser eller avlyse avtaler på grunn av dette. Bedre ble det ikke etter at han sommeren 1910 ble påkjørt av en automobil i Kristiania. Ellers må det sies at han hadde kjørt seg forholdsvis hardt i mange og lange år, til tider hatt mange baller i luften og hatt mange og særdeles lange arbeidsdager. Dette gjorde at helsa skrantet, knærne sviktet og han ble etter hvert liggende. Helge Væringsaasen døde 23. august 1917.
Kilde: Terje Thronæs: "Helge Væringsaasen - østerdalsbonde og verdensborger"