Restaurering av sodahuspipa

Denne skorsteinen var opprinnelig murt firkantet i vanlig rødsten. Med jevne mellomrom, ca hvert 10 – 15 år, ble den råtten i det øverste partiet og måtte rives mer eller mindre og mures på nytt. I 1956 var imidlertid sodahuspipa i en slik forfatning at den måtte bygges opp fra bunnen. Det ble da murt opp en høyere, rund skorstein, ca 40 m. Denne ble i årenes løp reparert mange ganger, pga av frostskader som oppsto ved at kondens trengte innenfra og ut i hulrommene i stein og fuger. I steinens yttersjikt bevirket frosten at deler sprengtes løs og falt ned. Det ble derfor foretatt en omfattende restaurering i 1964. Den øverste, svake delen ble revet og skorsteinskronen avpusset. Skorsteinens høyde var nå 29,25 m. Frostsprengningene fortsatte imidlertid og allerede i 1968 var det nødvendig med nye reparasjoner. Det øverste, svakeste partiet ble også nå revet, men uten å erstatte med ny påmuring. Skorsteinen ble derfor redusert med 5,77 m og høyde etter 1968 var 23,48 m. Etter at fabrikken ble lagt ned og det ble klart at den skulle gjenåpnes som industrimuseum, ble begge pipene reparert. Sodaskorsteinen ble senket til 22 m og toppen ble murt på nytt. Fyrhuspipa gjennomgikk siste restaurering i 2001.

I årene 2014 – 2015 ble det avdekket store frostskader på sodaskorsteinen, og pipa var nå i så dårlig forfatning at deler av den sto ifare for å rase ut. Det ser ut til at fuktighet har kommet inn i konstruksjonen fra beslaget på toppen av pipa. Ettersom ytteroverflaten har blitt svekket av dette, har vannet kommet inn i tegl - konstruksjonshullene i senter av teglsteinene. Disse har da blitt utsatt for frostsprengninger og man kunne tydelig se brudd i flere av steinene. Den gamle kalkmørtelen i fugene hadde også begynt å forvitre i disse feltene.

Det ble tatt prøve av steinen i pipa og sendt til Nederland, og vi har fått kopi av den opprinnelige steinen. Arbeidet ble påbegynt i begynnelsen av juni. Alle gamle fuger ble fjernet, krasset ut, pga feil mørtelbruk ved tidligere istandsetting. Det ble murt inn ny stein der dette var nødvendig og spekket opp med kalkmørtel i tråd med god håndverkstradisjon. Fokus har vært å ta vare på mest mulig av det originale, og pipa fremstår i dag som den gjorde da den var i god stand i produksjonstida. I skrivende stund, 22.september, er arbeidet avsluttet. Prosjektet er finansiert av Riksantikvaren og museet, og er utført av murer Tore Granmo fra Hamar. Vi er glade for, gjennom
dette prosjektet, å ha bygd opp en lokal håndverkskompetanse og for at begge pipene nå framstår i god stand.