Skjærdal

På Klevfos hadde bestyreren egen bolig og arbeiderne kunne leie bolig i arbeiderboligen, eller andre små hus som Klevfos disponerte. Da Union overtok majoriteten av aksjene i 1917, meldte det seg snart et behov for husvære til funksjonærene. I 1919 skrev bestyrer Eivind Torp brev til Union-konsernets arkitekt:

"Vi er Dem taknemlig om De snarest kan sende os tegning for funktionær- og formandsbolig med to a 3 leiligheter, tømret, uten innebygget veranda, og i tilfælde kun med svalganger, taket uten opplegg for vinduer, i det hele - slik at vi slipper stadige reparationer p.g.a. grader i tager, som med vore sneforhold er uheldige."

Torp fikk signaler om at byggeprosjektet kunne starte uten å måtte behandles i Unions styre. Torp stakk ut tomta og engasjerte lokale grunnarbeidere. Det er grunn til å tro at Torp også engasjerte lokale håndverkere som han kommuniserte muntlig med. Det ble bygget en funksjonærbolig med tre leiligheter, 2 i første og 1 i annen etasje, utført i laftetømmer med valmtak. Kort tid etter at Skjærdal ble ferdigbygd, i 1921, ble foredlingsindustrien rammet av krakk. Klevfos måtte være med å bære Union-konsernets store pantegjeld, og etterspørselen krympet slik at de ansatte måtte permitteres i et halvt års tid. Virksomheten kom imidlertid igang igjen og fabrikkens kontorfunksjonærer ble tilbudt boliger i Skjærdal, som også fikk et stabburlignende uthus. Det var ikke innlagt vann i boligen.

Skjærdal ble trukket inn i museumsprosjektet på Klevfos i januar 1980. Bygningen lå omhyllet av krattskog fra det som engang hadde vært en hage, og den var sterkt preget av forfall. Musseet gav seg i kast med restaureringsarbeidet, der målet var å innrede brannsikre arkivrom i kjelleren, kontorer, bibliotek og spiserom i første etasje og en "dokumentasjonsleilighet" i annen etasje. Høsten 1985 var den utvendige restaureringa fullført. Innvendig fikk mange av veggene isolasjon og nye paneler. Alle innvendige dører ble gjenbrukt, men som ytterdører fikk man lagd nye som i utseende skilte seg lite ut ifra de opprinnelige. 

Høsten 1987 flyttet museets personale inn i nye lokaler i første etasje i Skjærdal. Her var det 5 kontorer, tekjøkken, spise- og møterom med plass til ni personer, dusjrom og to toaletter. Ett av kontorene ble innredet til bibliotek. I 1988 ble det montert reoler til bedriftsarkivene i kjelleren og istandsettingsarbeidet i 2. etasje begynte. Man restaurerte et kjøkken med sikte på at innredningen i denne delen skulle framstå som et 1920-tallsinteriør, riktignok med møblering som skulle gjøre lokalene anvendelige både som møtelokaler og som overnattingssted for gjesteforskere. Lokalene kunne tas i bruk ved årsskifte 1989-90.

I dag benyttes Skjærdal til kontorer og museumsadministrasjon.